Rekrutteringsteamet i HR-avdelingen vil endre hvordan man søker på jobb. Det skal gå kjapt, det skal være profesjonelt og ingen skal diskrimineres i prosessen.
Hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i Oslo er det om lag 300 ansatte. Anslagsvis er det 30 rekrutteringsprosesser hvert år. Nå har de bestemt seg for å gå nye veier for å finne de rette kandidatene til de ulike stillingene.
Må tenke nytt
Søknadsprosessen kan være krevende, både for den som søker, men også lederen som skal plukke ut den beste kandidaten fra bunken. HR-avdelingen hos Bufdir mener det er på høy tid å tenke nytt når man nå skal søke etter nye ansatte.
-Vi har tenkt mye på hvilke metoder man kan bruke for å finne rett kandidat. Nå har vi kommet fram til at vi skal prøve å fjerne søknadsbrevet helt, sier Hanne Revholt, seniorrådgiver HR.
Med det mener altså Revholt og resten av HR-avdelingen i Bufdir, at det er mulig å finne den beste kandidaten, uten at noen trenger å skrive et eneste brev.
-Søknadsbrevet er på mange måter unødvendig. Det sier ingenting om hvordan man kan utføre de enkelte arbeidsoppgavene, men heller hvor god du er til å skrive en søknad, sier Revholt.
-En kan for eksempel være en fantastisk saksbehandler, selv om man ikke nødvendigvis kan formulere seg godt nok i et søknadsbrev, supplerer avdelingsdirektør HR, Tone Anderson Torske, og mener dette punktet kan ha stor effekt på ikke-diskriminering og mangfold.
Unødvendig informasjon
I første omgang er det hele tenkt som et prøveprosjekt, men Bufdir har troa. Målet med prosjektet er å sikre en profesjonell ansettelsesprosess, og mindre diskriminering.
-Ubevisst eller bevisst legger man alltid vekt på informasjonen som ligger i et søknadsbrev. Helt ubevisst prøver man å finne en person som ligner litt på seg selv. Men det er ikke nødvendigvis den rette kandidaten for denne jobben, sier Revholt.
HR-avdelingen sier at søknadsbrevet ofte inneholder mange opplysninger som man verken trenger eller har bedt om. Hvorvidt man liker å gå turer i skog og mark er uvesentlig i forhold til jobben som rådgiver. I mange tilfeller blir heller ikke søknadsbrevet lest. CV er det som ofte brukes til å sile ut hvem som ikke vil egne seg.
-Vi i staten er forpliktet til å følge det lovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Da skal vi ansette den personen med best kvalifikasjoner. For at dette skal gjøres på en mest profesjonell måte må vi da luke ut unødvendig informasjon som gjør at man kanskje kan helle mer mot den ene eller den andre kandidaten.
Se kandidatene likt
Noe av bakgrunnen for dette prosjektet er også at det er stor forskjell i hvordan ledere vurderer søknader. Noen liker utfyllende brev, mens andre syns det trekker ned. Noen syns en kortfattet søknad er ok, mens andre kan tenke at det kan tyde på manglende skriveferdigheter. Det finnes ingen fasit på en god søknad.
-Dersom skriveferdigheter er viktig for en stilling, så vil det heller være mer treffsikkert å be om en skriveprøve av de aktuelle kandidatene, sier HR-rådgiver Vegard Thorstensen.
– Det har alltid vært det samme. Søknadsbrev, CV og intervju. Jeg mener vi må tørre å se på hele prosessen. Er dette den beste måten å gjøre det på? Vi tror ikke det, legger han til.
Ved å motta søknader på denne måten vil samtlige kandidater stille helt likt.
Nytt krav til søkeren
For å gjennomføre dette prosjektet i praksis har Bufdir med seg Jobbnorge på laget.
-Vi er veldig glade for å ha en kunde som tør å tenke nytt, sier salgssjef Kenneth Abelsen.
Revholt spiller ballen rett tilbake og sier at det er godt å se en ja-holdning fra Jobbnorge sin side også. Da de kom med ideen, var Jobbnorge med fra første stund.
Rent praktisk vil det nå være sånn at ved utlysninger hos Bufdir, vil det ikke være noen funksjon som heter søknadsbrev.
CV-en til den enkelte må være mer utfyllende. Det kan også være en løsning å bruke screening-spørsmål i større grad, for å få standardisert informasjon som arbeidstaker lurer på ved søknadstidspunktet. For eksempel motivasjon for å søke jobben.
-Det stiller jo et nytt og annet krav til søkeren også. Men en del av informasjonen man tidligere skrev i søknadsbrevet, kan man nå legge til i CV-en. Slik at man der forteller hvilke arbeidsoppgaver man har hatt i de ulike stillingene, forklarer Thorstensen.
-Fordelen med å bruke Jobbnorge er at man kun trenger å gjøre disse endringene én gang. Da er de lagret for framtida.
Pilotprosjekt i seks måneder
Revholt håper at det blir et par søkeprosesser før sommeren uten søknadsbrev, slik at de kan starte å høste erfaringer med det samme. Fra Jobbnorge sin side er alt klart for første runde.
-Det blir spennende å se på evalueringen. I første omgang tenker vi å kjøre pilotprosjektet i seks måneder, men dersom vi ikke har hatt nok søkeprosesser til å ta en avgjørelse, så må vi bare forlenge.
Bufdir styrer igjen Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten), hvor det til sammen er rundt 5.000 ansatte spredt over hele landet. I første omgang kjøres prosjektet kun hos Bufdir i Oslo, med muligheter for utvidelse.
Jobbnorge følger prosessen og veien videre.